Et par ord med Janez Burger, regissøren av Silent Sonata

Silent Sonata bla valgt ut til som Slovenias kandidat til Oscar for beste utenlandske film i 2012, og har turnert i hele verden ved diverse festivaler siden den ble sluppet i 2010 (Rotterdam internasjonale filmfestival 2011, Haifa internasjonale filmfestival 2011, Tokyo internasjonale  filmfestival 2011, MedFilm-festivalen i Roma 2011, og mange fler). Fra 30. september vil filmen være tilgjengelig på strømmetjeneste i Danmark, Norge, Frankrike og Tsjekkia som en del av Walk This Ways samling Storfilmer 

Ved filmfestivalen i Rotterdam i 2011 benyttet Cineuropa anledningen til å prate med filmens slovenske regissør, Janez Burger (Idle Running, Ruins og hans seneste film Avtošola), om hans tredje langfilm og for å høre hans syn på…

 

Krigstematikk

Krig er rundt oss hele tiden, vet du. Ettersom alt er globalisert, er krig overalt hele tiden. Hvis du skrur på TV-en får du krigen inn i hjemmet ditt. Det var det jeg ønsket å lage: en film ikke om en spesifikk krig, men som noe abstrakt, for faktisk er hele verden i krig. På den andre siden, når du skrur på TV-en og du hører disse krigstalene, sånn som alt som skjedde da NATO og amerikanerne forberedte krigene i Afghanistan og Irak, da får du masse ord – masse løgner. Du får masse krigspropaganda. «Så jeg sa ‘Skulle jeg lage en krigsfilm, så ville den være helt uten ord, fordi krigens ord er løgner, så jeg trenger dem ikke’ »

En internasjonal rollebesetning

Produksjonsmessig var det vanskeligere. I Slovenia har vi ikke sirkusartister, så vi gjorde store castinger i Berlin og Paris for å invitere alle slags sirkusartister og plukke ut noen få av dem til filmen.

En sirkusfilm

Nei, jeg mener det er mer en film om hvordan livet har forskjellige synsvinkler, eller forskjellige dimensjoner. I denne filmen er selv ikke døde mennesker døde – de er levende, men i en annen dimensjon. Det er en film om disse tingene. Jeg synes ikke den dreier seg så mye om sirkus eller om show-business, men på den andre side har vi dette «krig er litt show-business» og sirkus er litt show-business, og de kolliderer på en måte i filmen.

Tittelen

I Slovenia heter den Circus Fantasticus fordi den er den eneste filmen med «sirkus» i tittelen, men når du er på det internasjonale markedet, i år er det mye «noe-Circus-noe»-filmer – mange filmer med «sirkus» i tittelen, så salgsfolkene ved Fortissimo Films sa det var umulig å selge filmen fordi det er for mange av dem, og så forandret de tittelen. Da jeg så på filmen i går tenkte jeg faktisk at dette er en bedre tittel. Jeg kunne ha tenkt meg å gå og se Silent Sonata, ikke Circus Fantasticus,  om det ikke var min film.

Det visuelle konseptet

Jeg ville bare ha denne horisontalen. Horisontalen. For det er det det er, det er CinemaScope bredformat. Det blir sånn cirka sånn, på grunn av det siste bildet. Hele veien gjennom er du på horisontalen, du ser den horisontalen, og så får du dette bildet filmet fra [oven]. Det var meningen at det skulle bli slik. Dette var konseptet.

Å skrive manus til en film nesten fri for dialog

Det er ikke et problem relatert til skriving. Det er et problem relatert til lesing. For folka som leste dette manuset hadde hodebry: «Hvordan skal jeg lage en film med 20 sider?» «En langfilm på 20 sider? Det er ikke mulig!» Men jeg visste at det var fullkomment mulig, fordi jeg visste at det er en langfilm. Det er ikke en kortfilm. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle kunne lage flere sider, for det var skrevet sånn «Gammel man kan ikke ta brødet sitt. Seks minutter.» Det er en linje. Du kan ikke skrive 10 sider om dette. Jeg skrev manuset på 10 dager.

Produksjon

Det var bra at jeg kunne ha et større budsjett enn jeg ville hatt om det bare var Slovenske penger involvert i filmproduksjonen. Det var en fin fordel med co-produksjon. En annen bra ting med denne samproduksjonen var at jeg kunne bruke veldig gode fagfolk, noe  jeg virkelig behøvde. Du vet, en bra lydmann, alle de virkelig fantastiske dukkene vi lagde, og så videre. Og jeg kunne filme i Irland, for vi har ikke sånt hav, sånn kyst i Slovenia. Det var utrolig bra. Det var utrolig bra. Jeg er så glad for at vi hadde co-produksjon, for pengespørsmålet og filmingen [løste seg] fordi vi filmet i Slovenia og Irland. Dessuten hadde vi noen folk fra Finland, så det [hjalp] på pengespørsmålet, fordi de var fra Finland. Og post-produksjon i Sverige – pengespørsmålet.

 

Se hele intervjuet (på engelsk):

12. oktober 2015, av Cineuropa

facebook

twitter

youtube