Walk this Way: kjente regissører, nye filmer

Regissørene av de 34 filmene i Walk this Way-prosjektet hviler aldri. Mange av dem har allerede spilt inn nye langfilmer: fra sosialdrama til bakvendte komedier, her er noe for enhver smak. En liten forsmak:

Michel Gondry: Microbe et Gasoil

Etter den frodige dokumentaren Is the man who is tall happy? An Animated Conversation with Noam Chomsky,tilgjengelig på strømmetjeneste siden 1. juni, vender den franske filmskaperen Michel Gondry tilbake med en ny personlig spillefilm, en komedie om to tenåringsvenner som setter i gang et sinnsykt prosjekt: å bygge en bil bare med et par planker og en gressklipper, og så reiser avsted på de franske landeveier...
Microbe & Gasoline, som hadde fransk kinopremiere i juli 2015, er en hjertevarm og rørende komedie om vennskap og oppvekst, inspirert av den eksentriske filmskaperens egne barndomsminner. «Vi var en hippy-familie fra Versailles, vi var svært bortskjemt av foreldrene våre, ikke det minste borgerlige, og jeg ble alltid venner med `sosialtilfellene´ på skolen. Jeg begynte å sette sammen alle minnene mine og resultatet ble denne fortellingen om vennskap,» forklarer Gondry. «Jeg hadde et sterkt ønske om å lage noe som kom helt og holdent fra meg, noe som er basert på karakterer, med et virkelig lineært narrativ, og veldig enkel filmteknikk.»

Jérôme Enrico: Cerise 

Hans komediePaulette (på strømmetjeneste fra 1. juni), der en pensjonert kvinne blir cannabis-langer, vant Bernhard Wicki-prisen og var en stor kassasuksess. Cerise, den franske regissøren Jérôme Enricos nye film, er nok en komedie med kvinnelig heltinne, men denne gangen handler det om en ung kvinne (spilt av datteren til Isabelle Adjani, Zoé Adjani-Vallat), som blir sendt til Ukraina av moren sin for å bo hos en far hun ikke kjenner.
«Filmen er inspirert av svigerdatteren min, Irina, som ga oss denne idéen, en slags moteslave som plutselig reiser for å bo hos faren sin i Ukraina. Det var utgangspunktet,» sier Enrico. «Det er litt som en dannelsesroman med en tenåring og hennes verden av billig stæsj, hennes håpløse drømmer, […] og som litt etter litt blir moden, blir voksen ved perioden hun tilbringer i et `annerledes samfunn´.» Cerise, en ekte komedie om ungdomstid, ble sluppet i Frankrike i april 2015.

Anthony Marciano: Robin Hood, The True Story

Anthony Marciano og komikeren Max Boublil skrev sammen manuset til The Brats (tilgjengelig på strømmetjeneste fra 1. september), en generasjonsoverskridende komedie som ble sluppet i 2013, med mer enn en million solgte billetter i Frankrike.
Nå, to år senere, byr regissøren på sin nye spillefilm: Robin Hood, The True Story. I denne nye versjonen er Robin Hood (spilt av Boublil) en skurk, som sammen med makkeren Tuck bare stjeler fra fattige, kvinner eller eldre: her er det slutt på standardhelten. For Marciano var tanken «å skape en sånn type karakter, med utgangspunkt i Robin Hood som etter sigende skulle ha vært modig, god, edel, en som tok sjangser og risikerte livet sitt for å hjelpe fattige, og så gjøre ham til en kjeltring.» Denne filmen ble også sluppet på franske kinoer i april 2015. 

Pierre Jolivet: The Night Watchman

Armed Hands, Pierre Jolivets 14. spillefilm, med premiere i 2012, er en thriller som mottok mye publikomsros.
Nå, tre år senere, gyver den franske regissøren løs på The Night Watchman, halvt thriller, halvt sosialdrama, basert på arbeidsledighetskrisen. Fortellingen dreier seg om Franck (Olivier Gourmet), en tidligere fagarbeider og fagforeningsmann som etter å ha mistet jobben blir sikkerhetsvakt i et kjøpesenter. Mens han før var på barrikadene i klassekampen, er han nå resignert i sitt nye liv. I følge regissøren er The Night Watchman en mørk film, en avspeiling av våre «tøffe tider». Pierre Jolivet, som har viet seg til sosiale drama, har nok en gang valgt thriller-sjangeren for å skildre krisen. «Thrilleren er den beste måten å diskutere alvorlige tema mens man samtidig distraherer seeren.»

Johanna Vuoksenmaa: Adult camp 

Etter å ha fokusert på ekteskap som  bryter sammen i 21 Ways to Ruin a Marriage - den mest populære finske filmen i 2013 med mer enn 400 000 solgte billetter, og tilgjengelig på strømmetjeneste fra 15. oktober 2015 – byr Johanna Vuoksenmaa denne gang på en komedie om personlig vekst: Adult Camp, som ble sluppet i Finland i januar 2015.
Adult Camp, skrevet av regissøren, handler om en gruppe menn og kvinner som tilbringer en sommer på en leir for voksne i Turkus skjærgård. Disse enkeltmenneskene som ønsker å finne seg selv kommer til å reise hjem som forandrede personer etter erfaringene de gjør seg.

Ferenc Török: No Man's Island

I 2012 skrev og regisserte den ungarske regissøren Ferenc Törok Isztambul, hans fjerde spillefilm. Historien handler om en mor som bestemmer seg for å stikke av når livet faller fra hverandre etter at ekteskapet hennes brøt sammen. Filmen har vært tilgjengelig på strømmetjeneste siden 15. November.
Regissøren fulgte i 2014 opp med No Man's Island, som hadde verdenspremiere på den 42. Ungarske filmuke. Filmen følger prøvelsene til tre unge mennesker på jakt etter lykke: en taxisjåfør som sparer penger for å kjøpe hus på en Stillehavs-øy, en talentfull basketballspiller som ikke stoler på henne, og en brud som har stukket av fra bryllupet.

Janez Burger: Avtošola/Driving School

Silent Sonata (på strømmetjeneste fra 30. september), den slovenske regissøren Janez Burgers tredje spillefilm, var Slovenias kandidat til kategorien Beste utenlandske film til Oscar utdelingen i 2012. Silent Sonata er et moralsk drama der handlingen finner sted i kjølvannet av en krig i et navnløst land. Det er ingen dialog, Silent Sonata bæres av imponerende fotografi og en usedvanlig teknisk fullendthet.
Driving School, regissørens nyeste film, forteller historien om Robert, en skruppelløs investor som forsøker å få eierskapet over et stykke land, for å bygge et kjøpesenter. Han har to hindringer å overkomme: kjøreskolen som eier tomten, og hans egen datter Lija, som ønsker å ta kjøretimer ved denne skolen. Driving School hadde slovensk kinopremiere i februar 2015.

Magnus Gertten: Every face has a name [Malmø 1945 - menneskene i vrimmelen]

Med Hoppets Hamn (2011) satte Magnus Gertten søkelyset på en lite kjent hendelse: våren 1945 la 30 000 overlevende fra konsentrasjonsleirene til kai i Malmø i Sverige. For å gripe fatt i denne historiske hendelsen benyttet regissøren seg av en mengde filmer og bildemateriale  fra arkiv, sammen med kommentarer fra tre overlevende.
I februar 2015 hadde oppfølgeren til dokumentaren premiere i Sverige. I Every face has a name tenker overlevende fra andre verdenskrig tilbake på sine historier, mot bakteppet av et filmopptak fra april 1945 som ble gjort i det de ankom Sverige. Gertten forklarer: «Det er klart at denne dokumentaren har en humanistisk baktanke. Figurene som sees i arkivopptakene er ikke bare anonyme offer. De er virkelige mennesker som har navn, akkurat som oss. Filmen min gir navn til de mange overlevende som ankom Malmø den 28. april 1945.»

26. oktober 2015, av Cineuropa

facebook

twitter

youtube