Papusza, alle forbannete dikteres mor

Fra det første fantastiske bildet i Papusza, et vidvinkel foto av en sigøynerleir i 1910, høyner Krzysztof Ptak og Wojciech Starons svart-hvitt fotografi filmens estetikk til et nivå man sjelden ser i svart-hvitt film (det minner om Pawel Pawlikowskis Ida eller Béla Tarrs The Turin Horse). Dette siste verket fra det polske paret  Joanna og Krzysztof Krauze er en påminnelse om en ofte billedlig kunstart , en slags link til My Nikifor  – fortellingen om en urettvist ukjent maler ­– som ga regissørene en krystallglobe for Beste film i Karlovy Vary i 2005.

Papusza, som er tilgjengelig på strømmetjeneste i samlingen Dokumentarer fra hele verden fra 2. mai, forteller historien om en et ekte levd liv, om Bronislawa Wajs (også kjent som Papusza), den første sigøynerdikter til å oppnå anerkjennelse, da hennes verk ble gitt ut i Polen. Etter å ha bli utstøtt av sine egne, som anklaget henne for å ha avslørt sitt folks hemmeligheter, levde Papusza seg gjennom en periode med stor fattigdom og foraktelse, plaget av skyldfølelse helt til hun døde. 

Filmet med den historiske romá-dialekten, veksler filmen fram og tilbake mellom tidsperioder, ofte det spesielt velkjente året 1949, da Papusza (Jowita Budnik) møtte Jerzy Ficowski (Antoni Pawlicki), en «gadjo» (ikke-romá), han også dikter, som tas inn av sigøynersamfunnet og lever med dem i to år. Papusza ga litt etter litt tekstene sine til Ficowski, og han bestemte seg senere for å gi dem ut. Gjennom dem foreviges hele sigøynertradisjonen i verk som også vitner om livet til en kvinne som aldri regnet seg selv som en dikterinne, men heller en forbannet sigøyner hvis største feil var å lære å lese.

I denne historien om det tragiske livet til et barn, solgt og tvangsgiftet med en musiker-onkel, som unnslapp skjebnen Hitler forberedte for sigøynere, berettes fortellingen om alle sigøynere, gjennom deres mest betydningsfulle øyeblikk, som da den polske staten tvang dem til å forlate karavanene og flytte inn i hus. «Så lenge det finnes hjul, vil sigøynerfolket reise», hevder den falne patriarken som deler dommen til sin hustru. Selv om den ikke lot henne leve et levelig liv vil historien vise at hun hadde rett, selv om det stjal vettet fra henne og den arme Papusza sank ned i galskap og isolasjon til hun døde i 1987.

For å lære mer om Papusza, valgt til hovedkonkurransen og prisvinner ved Karlovy Vary-festivalen i 2013:

30. april 2016, av Cineuropa

facebook

twitter

youtube