Intervju: Ralf Huettner, regissøren av Fortapt i Sibir

Ulikt mange andre i filmbransjen er Ralf Huettner en selvlært mann av får ord. De ordene han ytrer velger han møysomt og nøysomt. Hans film Fortapt i Sibir dukket opp på Tyske kinoer i 2012 og vil være tilgjengelig på strømmetjeneste fra 5. september i Walk This Ways Comedies à la Carte-samling. Det er en «komedie der en enkel mann (Joachim Krol, kritikerrost i Løp Lola Løp), som er logistikkleder, reiser til Sibir, oppdager at livet kan være annerledes og gjennoppdager sin humoristiske sans», forklarer filmskaperen.

Huettner fant sin plass bak kameraet vie en omvei. Han begynte i teateret. I 1980, mens han studerte ved Münchens filmskole HFF, «brakk jeg beinet stygt, da jeg gjorde syv takes av et hopp. Det var sluutten på min skuespillerkarriere, så jeg bestemte meg for å skrive og regissere i stedet.»

Huettner fikk sitt gjennombrudd i 1993 med Texas –Doc Snyder Hält Die Welt in Atenog det følgende året med Voll Normaaal, begge bredt anlagte komedier uten pretensjoner forbi å underholde. «Det ga meg oppmerksomhet».

Så tidlig som i 1992, med Der Papagei, viste Huettner at han også kunne håndtere alorlige politiske temaer. Den filmen, der en vanlig mann med taletøyets nådegave kidnappes av høyresiden for deres eget  formål, brukte humor til å understreke det alvorlige temaet og viste Huettners talent for kontrasterende sammenstillinger.  Filmen var også en milestein i karrieren til den legendariske tyske entertaineren Harald Junker. «Jeg skrev manus for ham og øvet trykk for at han skulle få rollen. Kringkasteren som var med ønsket en «seriøs» skuespiller, og ikke ham. De så ham bare som en drikkfeldig komiker, men han var så my emer enn det», forklarer Huettner.

«Det er alltid bra å ha en skuespiller i mente når du skriver», forstetter Huettner, som i 2010 regisserte Vincent Wants to Sea, som ble en hit i Tyskland, der den ble sett av mer enn en million. Florian David Fitz spiller er ung mann med Tourettes syndrom som reiser av sted på en road-trip for å se havet sammen med vennene sine og morens aske. «Jeg ønsker å se sannhet. Jeg trenger empati med karakteren. Publikum må elske og forstå dem, le med dem og ikke av dem.»

«Når du lager en film er det de vanlige menneskene som har mest humoristisk potensial: de har mål, elendige ting kan skje med dem også.» «Jeg så nettop den franske filmen The Intouchables. Den er fantastisk, storartet, intelligent», sier Huettner. «Den amerikanske serien Breaking Bad er et annet eksempel på storartet underholdning. Ingen ville ha turt å foreslå en sånn historie i Tyskland!»

Huettner er tydelig på sine intensjoner: «Jeg ønsker å underholde folk. Det aspektet blir ofte skjøvet bort i Tyskland. Kunst regnes som høyere enn underholdning, men godt filmet underholdning i 90 minutter er et stort stykke kunst i seg selv.»

Kilde: Cineuropa

Fortapt i Sibir– Trailer:

2. september 2016, av Cineuropa

facebook

twitter

youtube