Silent Sonata: krigen, som showet, må gå videre

Lar det seg gjøre å lage en film, ikke om én spesifikk krig, men som fanger essensen? Den slovenske regissøren Janez Burger forsøker å gjøre nettopp dette i sin allegoriske film Silent Sonata. Som en del av vår Premium Films - samling vil filmen være tilgjengelig fra 30. september.

Filmen har ingen dialog, men gir oss i stedet et vakkert lydlandskap og medfølgende musikk (Vesna-prisen for Beste lyd og Beste musikk) til bildene av poetiske scener.

Det begynner med introduksjonen av sirkuskarakterer, som dukker opp igjen senere. Disse fargerike og romantiske hverdagslivbildene blir brått avbrutt en åpningstekst mot svart bakgrunn, mens rask, angstfylt pusting høres mens bomber eksploderer. I fullt dagslys ser vi en far (Leon Lučev) i sitt hjem, merket av krigen med kulehull, som finner det han tilsynelatende lette etter; liket av sin kone. En atmosfære av frykt og sorg skapes uten et ord, og forventningene er satt når lyden av tunge kjøretøy høres en kveld. Men der vi forventer en hær, dukker det reisende sirkuset fra filmens åpning opp i stedet. Med poetisk visualitet følger filmen familiene og artistene hos Cirkus Fantasticus mens de bygger bånd seg imellom.

Regissørens oppfatning av både krigføring og sirkus som en form for show business er spesielt eksplisitt i en av filmens mest slående scener: en tank ankommer huset i det faren trekker våpenet sitt, mens to av artistene – muskelmannen (Viatcheslav Volkov) og flammeslukeren (David Boelee) – går foran tanksen og underholder med sine sirkusferdigheter. I en annen mørk komiscene gjør den samme tanken et eget nummer når den forsvinner helt i tåkehavet, og tar piruetter, før den blir skutt i filler av et jagerfly.

Drivkraften bak Silent Sonata er konseptet om å leve i omgivelser merket av krig: «Krig endrer hele tiden form, men det betyr ikke at den ikke er en sentral del av menneskelig natur og dermed en del av omgivelsene vi lever i», forklarer Burger. «Silent Sonata er en film som takler spørsmålene om hvordan man overlever i slike omgivelser». Avgjørelsen om å lage en langfilm uten dialog er sentral i temaet som omhandler krig, som regissøren forteller; «ordene i krig er løgn, så de har jeg ikke bruk for». Silent Sonata mangler ingenting, selv ikke ord.

I sin allegori om krig ønsker ikke Burger å svartmale alt (oppsetningen til Circus Fantasticus er det rake motsatte), og han avslutter filmen med et eksepsjonelt foto fra oven mens Circus Fantasticus begir seg ut på en ny reise… forhåpentligvis til et mer fredfullt sted.

Silent Sonata var Slovenias offisielle bidrag til Best Foreign Language Film ved Academy Awards (Oscar) i 2012, og ble nominert til European Film Academy Awards i 2011. Filmen er nå tilgjengelig på Walk This Way i Danmark, Norge, Frankrike og Tjekkia.

5. oktober 2015, av Cineuropa

facebook

twitter

youtube